Å feire verdens overgang – i stedet for å frykte verdens undergang

For meg er det ingen verdens undergang.
Men verdens overgang.
Fra frykt og instinktbasert liv, til et liv preget av og levd fra en helt annen bevissthet.
En bevissthet der vi ivaretar hverandre, dyr, planeten og alt liv med største respekt og integritet, for vi vet at det er å ivareta oss og livet selv. For dypest sett er vi ikke separert fra noe av det rundt oss – men Ett med alt.

Og konflikter basert på frykt (for ens eget liv rent instinktivt) vil også gi slipp. Fordi dypt i oss har vi en bevissthet som vet at –

“Jeg kan ikke miste livet”

Det er ikke noe som heter “mitt liv”.

Fordi jeg og livet ikke er to, men ett.

Så frykten for å slutte å eksistere eller dø, er basert på en feiloppfatning om separasjon mellom meg og livet.

Jeg kan ikke miste livet – for jeg er livet!

(Inspirert av øyeblikket og Echart Tolle)